Data, forskningsrapporter og beregninger strømmer nå inn i en stri strøm. 24. mars annonserte i tillegg Regjeringen sin posisjon.

Jeg tenkte det derfor kunne være tid for en oppsummering av hva vi vet, ser og tror, og av hva som bør inngå i en ti punkts handlingsplan mot koronaen. 

Alt jeg har gjort er å sette den sammen basert på ideer i FB-gruppen «Crowdsourcing av ideer mot Koronaen og for å restarte Norge». Karantenetiden gir også muligheter. Takk til alle bidragsytere. 

Svært forenklet virker det som det er to hovedmodeller for korona-bekjempelse som står “mot” hverandre;

  1. Enten å kjøre “Vó-modellen”, dvs. å stenge viruset inne i “clustere” og la det dø ut innenfor hvert cluster, eller
  2. La viruset spre seg kontrollert i befolkningen, innenfor de kapasiteter helsevesenet har for behandling.

Dette var og temaet i Debatten i NRK 24. mars, hvor Fredrik Solvang pekte (presist) på at budskapet fra FHI, Helsedirektoratet og departementet ikke har vært helt klart med hensyn til valg av modell.

Konklusjonen i Regjeringens framlegg var derfor at dette skal vi bestemme om 1-3 uker, ref. side 17 i presentasjonen fra FHI. Materialet til Regjeringen fra FHI var dog basert på en stram versjon av modell 2.

I Debatten på NRK i 24. mars sa så Høie at vi skal forfølge modell 1. “Koronaen skal stanses”. “Det har jeg bestemt”.

Dette vil jeg gi han kreditt for. Noen må bestemme.

Hans posisjon er fullt mulig og kan trygt forsvares. Men, da må modellen gjennomføres helt og fullt. Da må en dele Norge i soner, låse folk inne (“portforbud”) og teste-teste-teste. Da viser Vó-eksempelet (og Sør-Korea, Hong Kong og Wuhan) at viruset kan tas ut i løpet av 2-3 uker. Det kan næringslivet håndtere.

1. Vó-modellen: Lockdown

Med Hvaler som eksempel; I modell 1 må mulig smitte identifiseres. Alle låses inne. Hvalerbroen stenges. Hvalerfergene stoppes. Det må være politiposter på alle broene. Kysttvakten må patruljere mot Sverige. Alle må bunkre opp før dørene stenges. Der kom altså forklaringen på hytteforbudet. Så, etter 2-3 uker åpnes det opp, men med steinhard kontroll og oppfølging.

Ingen krysser Hvalerbroen uten at temperaturen måles. Ingen med temperatur over 37 grader får krysse. Ingen får gå på Kiwi om temperaturen er over 37 osv. 

Slik det gjøres i Shanghai. Mulige smittetilfeller følges opp med mobiltracking, smittesporing og innelåsning i to nye uker av alle som har vært innen 5 meters radius.

Om nødvendig kan en vedta en unntakslov som fryser avdrag, renter, husleier, faste kostnader og alt annet i disse 3 ukene. Når vi åpner opp må en da selvsagt ha stålkontroll på innreise/utreise, restsmitte osv. Samt måle temperaturen på 30000 sjekkpunkter i Norge.

Dette er fullt mulig.

Det er dog mer krevende å ha en slik modell om “svenskene” kjører modell 2 (slik de gjør). Og de fleste andre land, inkludert Storbritannia og USA. 

Fra USA vil vi forøvrig snart se forferdelige tall. Hundretusener reiser ut av New York og tar med seg smitte til hele USA. Nye studier tyder på at koronaen er en snikende fiende. Hver person smitter 4, ikke vel 2 som antatt av FHI. Halvparten merker det ikke. Antallet smittete vil fyke til himmels. Millioner smittes. Smitten er overalt. Dødligheten er lavere enn før antatt, men med millioner av smittede blir utfallet likevel forferdelig.

Alt dette sees. Derfor kjøres (nå) en modell 1 “light”, som er lik en modell 2 “tight”. En får dermed ikke effekten av modell 1, uten å få handlingsrommet i modell 2.

2. Kontrollert spredning

I modell 2 vil siktemålet være å slippe opp så langt mulig innen beskrankningen gitt av helsesystemets kapasitet. 

Da er smitteeffektene til Koronaen, beskrevet over, svært viktige.

Basert på tall fra Vó, Island (Decode sine undersøkelser), Italia1 og Oxford2 kan det argumenteres med at smitteutbredelsen er dramatisk mye større enn antatt (det hadde jo vært greit å vite, som før nevnt), sykeligheten mye lavere og dødeligheten dramatisk mye lavere (1/10 – 1/40 så høye). Dette muliggjør og argumenterer for modell 2.

Norges “venteposisjon” er da å kjøre modell 1 “light” en periode før en enten “trykker til” med modell 1 fullt og helt eller slipper opp og kjører modell 2. Denne beslutningen er nå utsatt til “etter påske”.

På mange måter er dette et forståelig valg. Men, med norgeshistoriens høyeste arbeidsledighet, bedrifter som blør, og livsverk som går til grunne ville en tro at enorme ressurser ble satt inn for raskest mulig å oppnå klarhet, øke kapasitetene, hente inn data, minske skadevirkningene for økonomien osv.

Tipunktslisten

Jeg har en kronikk i VG om dette, med en tipunktsliste over hva som nå kan gjøres:

1. Lær fra andre, især Italia. Trolig var hundretusener, kan hende en halv million eller en million, smittet i Italia da alarmen virkelig gikk1. Viruset spres av unge, mens eldre og de med andre sykdommer er mest utsatt. I de italienske storfamiliene, innestengt i små byleiligheter, spredte smitten seg. De døde var i gjennomsnitt 80 år gamle, med i gjennomsnitt 2,7 andre diagnoser før de fikk koronaen. 84% ble behandlet med antibiotika, i et land hvor om lag 40% er resistente. I Norge 4%. I et gjennomsnittsår dør om lag 18000 italienere av influensalignende sykdommer, hvorav knapt 200 på sykehus. Koronaen smitter de som er 30-40 år og eldre. Nesten alle under 50 reddes, om de ikke har andre lidelser. Behandlingen for disse og de eldre er imidlertid svært krevende og langvarig. Sykehusene ble dermed oversømmet da tsunamien traff. Vi må derfor forstå hvor overførbare lærdommene er. Et ekspertteam må kunne levere sin konklusjon i løpet av en kort uke. Er dette arbeidet igangsatt?

2. Klargjør hvilken strategi som skal følges. En liten italiensk landsby, Vó, midt i et område med mye smitte, klarte nær å utrydde koronaen i løpet av 14 dager. De testet alle og satte alle smittede i karantene. Så testet de alle igjen etter 14 dager. Da var smitten nærmest borte. En del asiatiske land synes å følge en tilsvarende strategi basert på smitteidentifikasjon og sporing. Deres videre vei er mer uviss.  Mange vestlige land har derfor antatt at smitten skal spres gradvis. Bare de mest utsatte skal skjermes. Før eller siden må dette valget, mellom modell 1 og 2 tas. Det må forberedes. Også her behøves et ekspertteam. Er det mobilisert?

3. Vi må teste systematisk, både for å identifisere smittede og for helt og fullt forstå smittesituasjonen. Nå testes vel 10 000 personer om dagen i Norge. Antatt smittede prioriteres, samt helsepersonell. Om smitte påvises vil de testede plasseres i karantene, og smitten spores. I alt er det nå offisielt 2500 smittede. Varsler fra fastleger indikerer imidlertid at antall smittede kan være 50 000. Av de nye testede er fortsatt vel 3% smittet, et tall som er relativt stabilt. Systematiske tester av tilfeldige utvalg, f.eks. 1000 om dagen, må derfor iverksettes. Nå. Dybdeundersøkelser i kommuner med særlig mye smitte, f.eks. Sel og Frosta og bydeler som Ullern, må også gjennomføres. Bare slik kan den reelle smittesituasjonen klargjøres og mønster identifiseres. Dermed kan definerte grupper ilegges karantene. Viktigere er det dog at det og kan gi lærdommer om smittemønster, andelen som får symptom eller blir syke. Da kan vi og bedre vurdere relevansen av lærdommene fra Italia og Spania og skaffe hos holdepunkter fram mot det avgjørende valg av modell 1 eller 2. Statistisk Sentralbyrå har ressurspersoner som kan designe en slik test. Er de satt i arbeid? 

4. Tillat bruk av medisiner som er i bruk i andre land. Avigan er blitt brukt mot korona på norske intensiv-avdelinger, men importtillatelser blir holdt tilbake idet norske myndigheter avventer større studier av medisinens effekter. Plaquenil er også effektivt og var tilgjengelig, etter det jeg forstår, frem til sist fredag. Fra legehold påpekes det at 400.000 tabletter er tilgjengelig for umiddelbar leveranse. Dette er nok til 5-10.000 behandlinger, hvilket er tilstrekkelig for hele Norden. Aktive medisinere som behandler koronapasienter bruker slike medisiner. Importtillatelser holdes imidlertidig tilbake idet «noen» mener at større kliniske tester er nødvendig. Advokat Leon Bodd løste i sin tid etter sigende en sykepleierstreik. Han kalte inn partene. Låste de inn i et rom. Ga de en kasse brus. Ingen slapp ut før de var enige. Har vi tid til å vente ett år på avklaring om vi kan bruke medisin i Norge som alt brukes i andre land? Bør ikke Bodd-metoden brukes gitt alt som står på spill? Stoppes vi av gamle konflikter mellom departement og direktorat og mellom lokale sykehus som ser muligheten til å få testutstyr og helseregioner som vil håndheve bestemte modeller?

5. Mobilisere kapasitet. Tiltakene i Norge dimensjoneres slik at antatt antall intensivplasser, 925, skal være tilstrekkelig. Det jobbes aktivt i Norge med å øke kapasiteten ytterligere og med leveranser av medisiner, respiratorer osv. I Kina bygde de sykehus på 10 dager. Planene for kapasitetsoppbygging i Norge bør også gjøres kjent, slik at bl.a. næringslivet kan bidra mer aktivt. Om hver dag med nedstengning av Norge gir en kostnad på 1 mrd. kroner og 250 ytterligere plasser kan forkorte nedstengningen med ti dager, så gir det en verdi per plass på 40 millioner kroner. Hvor mange nye plasser er blitt etablert i Norge? Er Stordalen blitt oppringt? Er det rett at Norge er sist i køen av land som ønsker å kjøpe respirator siden vi la inn bestillingene sist?

6. Beskytt de som er mest utsatt. Bildet fra andre land er krystallklart. Personer i alle aldre kan bli alvorlig syke av korona, men eldre og personer med annen sykdommer må især beskyttes. Nå som testkapasitet er bygges opp kan det endog vurderes ordninger hvor venner og pårørende kan gis «grønt kort», hvis de er uten smitte. Syke- og aldershjem og eldre og syke må fullt beskyttes. Bør det bygges en mur av beskyttelse? Bør pleierne betales fyrstelig slik at de i en periode jobber som de var offshore, med arbeid med de eldre og innlosjering på hotell? Gjøres dette? Har noen vurdert dette?

7. Restart barnehager og småskoler. Barn og ungdom rammes nær aldri selv av korona. På Island er nær tusen testet. De kan dog spre smitte. Rutiner for renhold, adskillelse, testing og karantene må derfor forsterkes. Brukes verdifulle ressurser som kunne hatt bedre bruk til å holde unger hjemme?

8. Restart basert på kritikalitet og smittefare. Ulike yrker kan, enkelt sagt, kategoriseres ut fra deres betydning for sysselsettingen og verdiskapningen. De kan og kategoriseres ut fra hvilken smittefare deres aktivitet innebærer. Drevet på rett måte kan enkelte gi nær null smittefare. En og en yrkesgruppe kan derfor restartes. Når skal en slik vurdering framlegges?

9. Styr koronaen. Vó viser at viruset følger et mønster og at to ukers nedstengning er et effektivt motmiddel. Risikoene må styres, men mulighet for igjen å stramme til gir mer fleksibilitet. Samtidig, hvis vi muligens skal gå i full karantene om 1-3 uker (Vó-modellen), er strukturer etablert og planene under arbeid for metodikken, for inndelingen av Norge og for stengningen av Hvalerbroene? Hvem jobber med dette?

10. Unngå at tårnene faller. En midlertidig nedstengning er alvorlig. Det gir noen ukers eller måneders økonomisk tap. Men, det er mer alvorlig om bedrifter faller sammen slik at de ikke igjen kan restartes.

                                                                                     *   * *

Det er et tredvetalls kritiske leveranse som må på plass. Hver krever en «hæravdeling» og en kommandant. Heldigvis kan de nesten helt og fullt jobbe uavhengig av hverandre. Er en slik kommandostruktur etablert?

                                                                                      *   * *

Som alltid – synspunkter er velkomne. Og for ordens skyld, også her har jeg valgt å prioritere klarhet framfor de fine nyanser.

1) https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2020.03.17.20037689v1?fbclid=IwAR2qZ4ECww_9XlIfMcL1z0GJD6Kh_7Dx8eL0zl1VFTnkifEGYp-Up51EZ2E

2) https://www.ft.com/content/5ff6469a-6dd8-11ea-89df-41bea055720b?fbclid=IwAR1P3TYvbZJSOw7wxjH0omXki84fsXTGh0sE5RdYuevEVmYp9I3CsfSrgJo